Avskjæring ved bruk av radar

By Jan Meyer

Den som vil holde oppsikt med et større luftrom trenger høvelige "øyne", slik som en kontroll og varslingskjede. En slik kjede består av en rekke kraftige bakkeradarer som er plassert høyt på høvelige steder og slik at de gir sammen-hengende dekning av luftrommet som skal overvåkes.

Anleggene er vanligvis plassert i fjell, bare antennene står ute i dagen. Inne fjellet er det blant annet operasjonsrom med radarskjermer og plottehjelpemidler for å holde oversikten over situasjonen til enhver tid. Overvåkeren trenger en hånd og et våpen for å hevde sin suverenitet i dette luftrommet - en eller flere skvadroner av jagere. Allværsjageren er slik en komponent i et større våpensystem og kan finne, avskjære, identifisere og eventuelt tilintetgjøre et mål, som navnet sier i dårlig sikt eller mørke.

RADAREN ER EN VIKTIG KOMPONENT

i utstyret til en allværsjager. Den er jagerens "øyne" som gjør det mulig å se og følge et mål uansett sikt eller lys. Fly, radar og våpen til sammen utgjør et system. F-86K var en slik allværsjager, men med selv etter datidens mål, svært begrensete ytelser. Da F-104 kom til landet i 1963 betydde det et stort sprang i mulighetene til å overvåke luftrommet rundt landet vårt. Men flyets ytelser alene ville ikke vært til så stor hjelp uten en god radar.

RADAREN I F-104 HADDE FLERE FUNKSJONER:

• Den kunne være navigasjonshjelpemiddel og "tegne" et kart av terrenget foran flyet. Det var også mulig å bruke den til "terrain avoidance" under lavflyging.
• Den var søkeradar som kunne lete etter mål i luftrommet foran flyet.
• Den var målfølgeradar for å innhente et oppdaget mål.
• Den var siktemiddel for flyets våpensystem.

RADAREN KUNNE ARBEIDE I FLERE MODI

Antennen satt i nesekonen og kunne bevege seg fra side til side og "sweepe" området foran i en sektor (asimut) på 90 grader (45 grader til hver side for flyets lengdeakse). Antennen kunne også tiltes, det vil si justeres opp eller ned (elevation, +/- 40 grader). Skopet som var plassert sentralt i cockpit vil vanligvis være i Plan Position Indicator (PPI) mode og bildet på skjermen kunne være et ÇkartÈ av terrenget foran flyet. Mål vil synes som blipp. "Sweepet" på skopet ser da ut som en vinduspusser som går fram og tilbake. Kartet vil være en sektor i polarkoordinater med flyet i apeks og svarer til det vi ser ut av cockpit. Skopet kunne også vise konsentriske sirkler som markerte avstand (range circles) og kunne stilles om slik at vi fikk høyere oppløsning når vi nærmet oss et mål. Radarens antenne kunne styres slik at sweepet kunne begrenses i side og høyde. Når vi nærmet oss målet vil blippet komme helt ned i den spisse delen av bildet på PPI-sko-pet og bildet ble vanskelig å lese. Da ville vi skifte displayet til B-skop. Bildet forandret seg til rektangulært med kursinformasjon på tvers (langs x-aksen) og avstand på langs etter y-aksen som før. Sweepet ble da en vertikal linje som beveget seg fram og tilbake over displayet.

MED EN LITEN STIKKE

på venstre side av cockpit kunne vi bevege en markør ("pipper") på skjermen. Når vi nærmet oss målet la vi denne "pipperen" på blippet av målet og trykket på en knapp på denne stikka. Da ville radaren slutte å scanne og peke rett på målet, vi låste den på målet (lock on) og radaren skiftet modus til ildledning. Displayet ble nå en "range circle" som viste avstanden til målet og hadde en fartsindikator langs periferien som viste hvor fort vi nærmet oss målet (overtake speed). Den var nærmere klokka seks på høyre side jo fortere vi nådde igjen målet. Etter hvert som "overtake speed" redusertes ville denne markøren bevege seg moturs mot klokka tolv. Sto den på klokka tolv ville vi ha samme fart som målet og kom den over på venstre side ville målet dra fra. I tillegg hadde vi en "steering circle". Pipperen skulle være inni "steering circle" og den ble brukt til retningsinformasjon, det vil si vi styrte slik at vi holdt pipperen sentrert i sirkelen. Avstandssirkelen ble mindre og mindre ettersom vi nærmet oss målet. På minmumim avstand forandret displayet seg igjen og ga "break away" indikasjon slik at vi ikke skulle kollidere med målet.

"FIGHTER COMBAT"

En amerikansk jager- og test-flyger som heter Robert L. Shaw har skrevet en litt spesiell bok, "Fighter combat, tactics and maneuvring". Det er en fagbok for jagerflygere og tar for seg og systematiserer både de taktiske manøvrene og aerodynamikken bakom luftkamp i alle kjente varianter. Den forklarer også taktikkene som brukes ved avskjæringer med allværsjagere med missilbevæpning. Dersom hensikten med avskjæringen er identifikasjon, kunne bare en av disse taktikkene brukes, den Shaw kaller "stern conversion". Den innebærer at avskjæringsjageren posisjonerer seg slik at den når igjen målet bakfra og kan formere på det for å få tid til identifikasjon. Det er denne taktikken som ligger til grunn for mønsteret som vi gjengir her og som oftest ble brukt (og fremdeles brukes) ved avskjæringer av fremmed lufttrafikk rundt kysten vår. Denne fremgangsmåten innebærer at jageren settes opp på motsatt kurs av målet og med en "offset" på noen nautiske mil til en side.

Ved en gitt vinkel til målet begynner jageren en sving inn mot det og roller ut med en vinkel på 70 grader til målets trekk. I løpet av denne svingen kan jagerens radar fange målet. Når jageren kommer nær nok målets trekk, fortsettes svingen og jageren roller ut bak målet på samme kurs og med større fart. I denne fasen brukes radarens B-skop modus og bildet utvikler seg som vist på figuren. Når jageren kommer på "missile range" låser flygeren radaren på målet, displayet skifter igjen. Han vil bruke raderen i "missile mode" helt til han kommer på minimum "missile range" og så skifte til "gun mode" og bruke denne og jagerens infrarøde sikte for å manøvrere seg helt inn på målet slik at det kunne identifiseres.

Radarbildene er tegnet inn på skjermen og forenklet for å vise vesentlige trekk. Radarbildet i flyet på oppdrag vil bare unntaksvis være så "rene" som de vi viser her.

RADARSKJERMEN I "LOCK-ON" MODUS

"Range circle" viser moderat "overtake speed" og at jageren ligger litt til høyre for målets trekk. En liten sving mot venstre vil bringe "pipperen" inn i sentrum på "steering circle" og sirkelen vil flytte seg over mot midten av skjermen når jageren nærmer seg målets trekk igjen. Samtidig vil "range circle" krympe ettersom avstanden til målet avtar.

RADARSKJERMEN I B-MODUS

Dette bildet viser i tillegg til yttergrensene for svei-pet et fast symbol for flyet midt i skjermen og en serie blipp slik de vi avtegne seg etter hvert som avskjæringen skrider frem (Bare ett vil synes av gangen). Sekvensen spenner fra målfatning når jageren svinger inn mot målet fra "offset" til den er rett bak målet og nær nok til å låse radaren på målet.

RADARSKJERMEN I PPI-MODUS

Antennen er stillt nok ned til at den "maler" deler av terrenget og et "mål-blipp". Skjermen viser også yttergrensene for sveipet og en avstandssir-kel. Bildet er litt forenklet i det ingen av de faste markørene på skjermen er tegnet inn.