Den vannrette aksen viser farten i Mach og den vertikale aksen viser høyden.

Det fyllte feltet viser høyde/fart-kombinasjoner som kan nås og holdes med motorkraft.

Det skraverte feltet til venstre angir hvor høyt/fort den kan fly i "military power", altså uten å ttenne etterbrenneren. Dette feltet er begrenset i fart til ca. Mach 1.0 og i høyde til litt over 40.000 fot.

Tennes etterbrenneren vokser operasjonsområdet i tillegg med det stiplede feltet. Dette feltet begrenses i lavere høyder av maks ekvivalent air speed (750 knots) under 20.000 fot og over av temperaturen på luften som går inn i kompressoren, (Compressor Inlet Temperature, (CIT) 120 grader C, kompresjonsoppvarming på grunn av farten). Den øvre grensen på dette feltet angir hvor høyt flyet kan klatre. Fallet i høyde rundt Mach 1.0 skyldes den økende luftmotstanden, økningen etter Mach 1.2 skyldes at motoren blir sterkere jo fortere flyet beveger seg, det vil si at motorkraften øker raskere enn luftmotstanden.

Maksimalhøyden med etterbrenner ligger fra litt under 50.000 fot til ca. 55.000 fot. Det går an å komme høyere ved å bytte fart med høyde, eller "zoome" som det kalles på fagspråket. Zoom-grensen viser hvor mye høyde det er mulig å få ut av en gitt hastighetsreduksjon.

Etterbrenneren har en øvre operasjonsgrense, den vil eventuelt slukke av luftmangel. Hvor høyt man kan komme avhenger også av hvilken manøvreringsmargin man vil ha. 1.0 G "stall line" viser øvre grense for 1.0 G manøvrering, i grunnen kjent som vannrett flukt. Tenker vi oss en delvis ballistisk bane kan vi greie oss med mindre margin for å manøvrere, det er satt av 0.5 G og 0.1 G "stall lines".